Slik vi vanligvis leser Shakespeares Romeo og Julie foregår det i Italia omkring år 1450.

I dag kunne historien ha funnet sted mellom to unge mennesker fra forskjellige sider i borgerkrigen i
Syria, eller mellom to unge menn med ulik religiøs eller etnisk bakgrunn på et flyktningehjem i
Norge. Den kunne ha funnet sted i en norsk storby mellom en tredje generasjons
pakistansk innvandrergutt og en etnisk norsk jente, eller ganske enkelt mellom to jenter eller to
gutter med en religiøs bakgrunn som forbyr likekjønnet kjærlighet, her i Norge i dag.
Eller, om vi ønsker å forflytte oss fra etniske og religiøse problemstillinger så kunne den tragiske
historien om umulig kjærlighet ha funnet sted mellom en ung gutt og en eldre kvinne.

De fleste av oss oppfatter interessant nok det norske samfunnet som liberalt
med kjærligheten som et friområde hvor alt burde være mulig. Men har dette friområdet innen
kjærlighet en grense? Hvor går den i dag, og i så fall, hvorfor går den akkurat dit?

‍